Styrets årsberetning

Infratek-konsernet hadde en tilfredsstillende inntektsvekst i 2011 som følge av vekst i det svenske markedet. Resultatene varierer betydelig for de ulike forretningsområdene, men konsernet som helhet oppnådde et resultat vi er fornøyd med.

Driftsforholdene var gode gjennom det meste av 2011. Sterk kulde i starten av året skapte utfordringer for operativ gjennomføring, men organisasjonen var forberedt og taklet situasjonen på en tilfredsstillende måte.

Det er i løpet av året iverksatt en rekke tiltak for å redusere kostnadsbasen og for å øke effektiviteten i driften. Dette arbeidet er både omfattende og krevende, men begynner å gi resultater.

Store forskjeller i både markedsmodell og etterspørsel i de geografiske markedene har preget 2011. Det norske markedet har vært utfordrende, etterspørselen har vært betydelig lavere enn forventet og konkurransen om oppdragene sterk. Etterspørselen har tatt seg opp utover året, men det har vært nødvendig å gjennomføre organisatoriske endringer og bemanningstilpasninger for å justere virksomheten til markedssituasjonen.  I Sverige har forventet vekst blitt realisert og etterspørselen etter Infrateks tjenester vært høy gjennom hele året. Den valgte industrielle løsningen i det svenske markedet, med garanterte volumer og langsiktige kontrakter, legger til rette for gode vekstmuligheter for Infratek som totalleverandør. Etterspørselen i det finske markedet var god og som forventet.

Årets resultat og finansielle forhold
Konsernregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards (IFRS). Konsernet har endret regnskapsprinsipp for presentasjon av pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesordninger. Årsaken til endringen er at nytt regnskapsprinsipp betraktes å gi bedre informasjon til brukerne av regnskapet. Endringen har vesentlig påvirkning på resultat- og balanseoppstillingen.

Balansen påvirkes ved at forpliktelser som tidligere kun har fremgått av note (såkalt korridor) tas inn i balansen i sin helhet. I resultatoppstillingen er klassifisering av netto pensjonskostnad endret. Sammenlignbare tall for 2010 er utarbeidet. For ytterligere beskrivelse av nytt regnskapsprinsipp og konsekvenser for sammenlignbare tall vises til note 2.

Konsernets driftsinntekter økte fra 2 737 millioner i 2010 til 2 890 millioner kroner i hovedsak som følge av organisk vekst. Konsernet oppnådde et driftsresultat på 101 millioner kroner (142 millioner kroner) og et resultat etter skatt på 71 millioner kroner (104 millioner kroner). Årets resultat er på nivå med resultat etter skatt for 2010 som var positivt påvirket med 41 millioner som følge av planendring knyttet til nye regler for offentlig pensjon og tilbakeføring av tidligere avsetninger for AFP-forpliktelser i private pensjonsordninger.

Driftsmargin endte på 3,5 prosent i 2011 (5,2 prosent). Forretningsområdet Lokal Infrastruktur viste en driftsmargin på 4,3 prosent (5,0 prosent) og forretningsområdet Sentral Infrastruktur en driftsmargin på 2,0 prosent (8,5 prosent). Forretningsområdet Sikkerhet oppnådde en driftsmargin på 7,6 prosent (10,5 prosent) i 2011.

Sterk kapitalstruktur
Konsernet har en sterk kapitalstruktur, og selv etter at pensjonskorridoren på 434 millioner er tatt inn i balansen er egenkapitalandelen ved årsslutt 29 prosent (40 prosent). Netto kontantbeholdning per 31. desember 2011 er på 300 millioner kroner (239 millioner kroner). I tillegg har konsernet en ubenyttet 100 millioner kroner kassekreditt hos DNB.

Kontantstrøm styrket
Netto kontantstrøm fra drift ble 177 millioner (109 millioner). Reduksjon i netto arbeidskapital styrker kontantstrøm fra driften med 35 millioner og positivt resultatbidrag og ikke likvidmessige poster styrker kontantstrømmen med 41 millioner.

Gjennom året er det investert 45 millioner kroner (45 millioner kroner) i nye driftsmidler, i hovedsak relatert til kjøp av maskiner og spesialkjøretøy. Standard kjøretøy leases. Det er i tillegg investert 6,4 millioner kroner gjennom kjøp av aksjer Mini Entreprenad AB.

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter skyldes i hovedsak utbetalt utbytte våren 2011 på 64 millioner kroner, som representerer 60 prosent av resultat etter skatt i 2010.

Infrateks forretningsidé og visjon videreføres
Infratek bygger, drifter og sikrer kritisk infrastruktur under visjonen; ”Sammen skal vi levere og bli ledende i Norden”. Denne strategien skal videreføres i 2012. Gjennom konsernets kjerneverdier; tilstede, arbeidsglede og bevegelse, bygger Infratek en solid bedriftskultur som bidrar til å nå konsernets mål og ambisjoner.

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. For hendelser etter balansedagen, se note 29.

Forretningsområdene
Infratek er inndelt i tre forretningsområder; Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet basert på de produkter og tjenester som tilbys. Konsernet har virksomhet i Norge, Sverige og Finland med henholdsvis 758 (869), 812 (858) og 135 (134) ansatte. Konsernets hovedkontor er i Oslo.
 

Lokal Infrastruktur
Forretningsområdet Lokal Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett, vei- og gatebelysning, fiber/telekom, fjernvarme og jernbane.

Forretningsområdet Lokal Infrastruktur hadde følgende resultatoppnåelse i 2011:

- Driftsinntekter: 1 989, millioner kroner (1 858 millioner kroner)
- Driftsresultat: 86 millioner kroner (93 millioner kroner)
- Driftsmargin: 4,3 prosent (5,0 prosent)

Driftsresultatet i 2010, tall angitt i parentes, er positivt påvirket av pensjonseffekter med 33 millioner. Justert for engangseffekter på pensjoner i fjor viser underliggende drift en forbedring på 26 millioner. Driftsmargin underliggende drift økte fra 3,2 prosent til 4,3 prosent. Året driftsresultat betraktes som tilfredsstillende.

Lokal Infrastruktur har de to siste årene fokusert på sterk lokal tilstedeværelse og effektiv logistikk for å møte behovene i markedet, og dette vil fortsatt være svært viktig fremover.  For å kunne realisere forretningsområdets fulle potensial er det gjennom 2011 utarbeidet en ny og samlet strategi for perioden 2012-2015. Dette vil medføre noen endringer i den interne organisasjonsstrukturen.

Sentral Infrastruktur
Forretningsområdet Sentral Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden, herunder produkter og tjenester innen transformatorstasjoner, kabler og kraftlinjer for høyere spenning.

Forretningsområdet Sentral Infrastruktur hadde følgende resultatoppnåelse i 2011:

- Driftsinntekter: 611 millioner kroner (579 millioner kroner)
- Driftsresultat: 12 millioner kroner (49 millioner kroner)
- Driftsmargin:  2,0 prosent (8,5 prosent)

Driftsresultatet i 2010, tall angitt i parentes, inkluderer en positiv pensjonseffekt på 10 millioner. Resultatet i 2011 for forretningsområdet som helhet er ikke tilfredsstillende. Virksomheten i Finland kan vise til bra resultater, mens resultatene i både Sverige og Norge har vært betydelig lavere enn forventet. I Norge skyldes dette i stor grad et sviktende marked som har medført lavere aktivitet. I Sverige er hovedårsaken tap på enkelte store prosjekter innen regionalnettssegmentet. Organisatoriske tilpasninger og tiltak for å styrke kompetansen innefor prosjektledelse er iverksatt.

Markedsanalyser viser at ambisjonsnivået for nyinvesteringer blant forretningsområdets viktigste kunder har økt vesentlig. Sentral Infrastrukturs strategi vil være å vokse parallelt med kundenes investeringsambisjoner, og bygge videre på kompetansen og erfaringen som ligger i organisasjonen.

Sikkerhet
Forretningsområdet Sikkerhet består av konsernets virksomhet innen høysikkerhet og tjenester rettet mot elsikkerhet. Forretningsområdet tilbyr sine tekniske sikkerhetstjenester i Norge, Sverige og Finland.

Forretningsområdet Sikkerhet hadde følgende resultatoppnåelse i 2011:

- Driftsinntekter: 306 millioner kroner (316 millioner kroner)
- Driftsresultat: 23 millioner kroner (33 millioner kroner)
- Driftsmargin: 7,6 prosent (10,5 prosent)

Driftsresultatet i 2010, tall angitt i parentes, inkluderer 5 millioner i engangseffekt på pensjoner. Justert for dette viser underliggende drift en reduksjon på 5 millioner fra 2010 til 2011.  Markedet for høysikkerhet har vært krevende gjennom hele 2011. Høysikkerhetssegmentet kan vise til tilfredsstillende resultater på løpende driftskontrakter, men for lav aktivitet innen nye prosjekter. Produktområdet Elsikkerhet kan vise til god lønnsomhet gjennom hele året. For forretningsområdet som helhet er resultatet tilfredsstillende sett i lys av et vanskelig marked innen høysikkerhetssegmentet.

Strategien fremover er å befeste Infratek sin posisjon som en høysikkerhetsaktør, og utnytte stordriftsfordeler i konsernet.  Innen elsikkerhet skal Infratek fortsatt inneha en aktiv rolle i markedet for myndighetspålagte kontrolltjenester.

Øvrig
Øvrig består av konsernets administrasjon samt konsernovergripende kostnader. Forretningsområdet har 16 ansatte, inkludert 11 ansatte innen regnskapsservice som leverer tjenester til konsernets norske selskaper.

Det påløp 20 millioner kroner i konsernkostnader i 2011 (33 millioner kroner). Inntekter fra fremleie av 4. etasje i konsernets hovedkontor i Oslo reduserer kostnadene i 2011 med om lag 4 millioner.  Konsernkostnadene i 2010 inkluderer økte pensjonskostnader med 7 millioner som følge av inngått forlik med Hafslund vedrørende historiske pensjonsforpliktelser i KLP og engangskostnader på 3 millioner knyttet til strategisk gjennomgang.

Personale, arbeidsmiljø og likestilling
Konsernet hadde 1705 ansatte ved utgangen av 2011 mot 1861 ansatte ved utgangen av foregående år, en reduksjon på 156 i løpet av året. Årsaken til reduksjon i antall ansatte samtidig som konsernet opplever omsetningsvekst er sammensatt. Det er gjennomført bemanningstilpasning som følge av endret markedssituasjon for enkelte områder i Norge og som følge av avvikling av beredskapskontrakt i Sverige. I tillegg er reduksjon som et resultat av naturlig avgang ikke erstattet. Bakgrunnen for sistnevnte er et ønske om å redusere risiko knyttet til bransjens naturlige sesongsvingninger gjennom året, ved å benytte underentreprenører i høysesongperioder.

Infratek er en mannskaps- og kompetanseintensiv virksomhet og legger derfor stor vekt på å legge til rette for faglig og personlig utvikling for ansatte. Dette er viktig både for å beholde ansatte og for å tiltrekke seg markedets beste kompetanse. Gjennomsnittsalder blant fagpersonell i bransjen, og antallet nyutdannede som ventes uteksaminert fra høyskoler og universiteter de neste fem årene samsvarer ikke med antallet som kommer til å avgå med pensjon i den samme perioden. Dette er temaer som står høyt på den personalpolitiske agendaen i konsernet.

Konsernets virksomhet er teknisk faglig rettet og har historisk vært mannsdominert. Infratek har som mål å få økt balanse mellom kjønnene og det søkes medarbeidere med forskjellig erfaring, alder og interesser. Ved utgangen av 2011 er 8,4 prosent (7,5 prosent) av de ansatte kvinner. Av konsernledelsens fem medlemmer ved utgangen av året var én kvinne, og to av fire aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner.

For styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte se note 21, som er å anse som en integrert del av styrets årsberetning.

Samfunnsansvar
Infratek har ansvaret for de samfunnsmessige konsekvensene som følger av konsernets virksomhet, både med hensyn til ytre miljøpåvirkning, menneskerettigheter, arbeidsforhold og øvrige sosiale forhold. Ansvaret går gjennom konsernets verdikjede og virksomhet, og inkluderer også de innkjøp og investeringer selskapet foretar.

I løpet av 2011 har vi jobbet videre med samfunnsansvaret vårt, og flere tiltak har blitt gjennomført på området, og det er utarbeidet en egen handlingsplan for samfunnsansvar.

Ytre miljø
God miljøstyring er en viktig del av Infrateks samfunnsansvar og konsernets miljøpolicy legger til grunn at videreutviklingen av virksomheten, produkter og tjenester, skal basere seg på prinsipper for bærekraftig utvikling.  Policyen etablerer også et prinsipp om at Infratek vil tilby kundene muligheten til å velge mer miljøvennlige løsninger der gode alternativer finnes. I høst ble Infratek sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001.

Infrateks påvirkning på det ytre miljøet er i hovedsak relatert til håndtering av avfall og bruk av transportmidler. Innen avfallshåndtering har vi avtaler med Norsk Gjenvinning AS i Norge og Stena REcycling i Sverige, som sørger for at avfall fra virksomheten blir tatt i mot og behandlet på en best mulig måte med tanke på miljøet. Når det gjelder konsernets bilpark har det i  løpet av året vært jobbet med en mer effektiv anvendelse av denne. Antall biler er redusert fra 1361 kjøretøy ved utgangen av 2010 til totalt ca. 1266 kjøretøy ved utgangen av 2011. I tillegg er det en prioritert oppgave å minimere belastningen på miljøet fra de kjøretøyene vi har.

Helse, miljø og sikkerhet
Infratek har vært en IA-bedrift siden våren 2005, og arbeider kontinuerlig med opplæring og bevisstgjøring av ledere innen HMS, samt utvikling av konsernets verneorganisasjon. Satsning på HMS har blitt ytterligere prioritert og fulgt opp i alle deler av konsernet i 2011. Det er et generelt krav til alle ledere i konsernet at de, utover det lovpålagte, integrerer HMS-arbeid og HMS-tankegang i sitt daglige arbeid, og at HMS er et prioritert område på den enkelte leders agenda. Det er utarbeidet felles HMS-mål for hele konsernet.

Sykefraværet har hatt en negativ utvikling i 2011, og økt fra 4,2 prosent i 2010 til 4,9 i 2011. Fraværet varierte fra 1,9 prosent til 7,4 prosent avhengig av forretningsområde, selskap og land. Sykefraværet er signifikant høyere i Norge enn i Finland og Sverige. Økningen skyldes i hovedsak  flere langtidssykemeldte enn tidligere både som følge av belastningsskader og sykdomstilfeller som ikke er arbeidsrelatert. De ulike selskapene samarbeider med både offentlige og privat helseaktører for å identifisere og sette inn tiltak for å redusere sykefraværet.

2011 ble preget av at vi hadde to svært alvorlige ulykker. Vi hadde en helikopterulykke tidlig på sommeren og en bilulykke på høsten. Den ansatte som ble skadd i helikopterulykken er tilbake i fullt arbeid, mens personen som ble skadet i bilulykken fremdeles er sykmeldt. I tillegg har vi hatt flere alvorlige ulykker uten livstruende skader. H-verdien gikk vesentlig opp i 2011 som følge av negativ utvikling i antall ulykker.

I 2011 fikk Infratek en H-verdi på 10,9, ved utgangen av 2010 var H-verdien 5,6. For å snu den negative utviklingen har vi styrket arbeidet innenfor HMS. Det er fokus på registrering, behandling og læring av alle typer skader og hendelser. Videre er det innført hyppigere kontroller av sikkerhet ute på anleggene. Klare utviklingsmål for HMS er etablert og HMS er fast agendapunkt på alle ledermøter for å sikre løpende fokus på området.

Medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i 4. kvartal blant alle ansatte, og resultatene viser god tilfredshet med egen arbeidshverdag og arbeidsmiljø i alle land. Det avholdes regelmessige møter med de ansattes tillitsvalgte. Det gode samarbeidet med de ansattes organisasjoner er et viktig bidrag til videreutvikling av konsernets virksomhet.

Risikoforhold og internkontroll
Konsernet er eksponert for risiko gjennom hele verdikjeden. Styret er opptatt av en systematisk og bevisst håndteringen av risiko i virksomheten, og anser dette som en forutsetning for langsiktig verdiskapning. Risikohåndtering er en integrert del av forretningsprosessene og følges opp innenfor det respektive forretningsområdene gjennom prosedyrer for vurdering og oppfølging av risiko. Styret behandler Infrateks risikoeksponering ut fra en årlig risikokartlegging av konsernets virksomhet.

Infratek har implementert et felles styringssystem som definerer konsernets felles prosesser og retningslinjer og som skal sikre et godt kontrollmiljø for å oppfylle ledelsens mål og intensjoner. Vi arbeider med å styrke og systematisere internkontroll over finansiell rapportering i konsernet. Systemet skal blant annet sikre pålitelig regnskapsmessig informasjon i måneds-, kvartals- og årsrapporter.

I hovedsak er Infratek eksponert mot risikofaktorer knyttet til finansielle forhold, markedsforhold, driftsaktiviteter, prosjektgjennomførelse og følger av endringer i politiske og økonomiske rammebetingelser.

Markeds- og finansiell risiko
Det er vesentlig konkurranse innen alle forretningsområdene til Infratek, og alle kontrakter oppnås ved anbud. Konsernets konkurranseevne er derfor av betydning for fremtidig utvikling og inntjening. Infratek driver arbeidsintensiv virksomhet. Som eksempel vil tilgang på arbeidskraft, fremtidig lønnsutvikling og tap av nøkkelpersonell kunne påvirke virksomhetens resultater.

Større sesongsvingninger gir svak kapasitetsutnyttelse og driftsmargin i lavaktivitetsperioder. Et større kundefrafall, redusert betalingsevne eller investeringsnivå blant Infrateks kunder, prosjektforsinkelser, driftsstans eller redusert tilgang på varer og tjenester kan føre til redusert lønnsomhet eller påvirke konsernets omdømme.

Hafslund- og Fortum-konsernene representerer betydelige kunder og eiere i Infratek. Det foreligger derfor en rekke nærstående transaksjoner. Hafslund og Fortum har også gjennom sine eierandeler mulighet til å påvirke saker som fremlegges konsernets aksjonærer for stemmegivning på selskapets generalforsamling.

Kreditt-, likviditets- og valuta risiko
Infrateks virksomheten retter seg mot bedriftsmarkedet, og antall kunder er kontrollerbart. Infratek har historisk hatt ubetydelige tap på kundefordringer.

Infratek har i svært begrenset grad rentebærende gjeld. Renterisiko relaterer seg først og fremst til renteinntekter på konsernets kontantbeholding, samt kundenes investeringsvillighet. Konsernet har god likviditetstilgang med positiv kontantbeholdning og en ubenyttet kassekreditt på 100 millioner kroner. Det er lånecovenants forbundet med konsernets trekkfasilitet og bankgarantier. Infratek har virksomhet i Norge, Sverige og Finland, men med rapporteringsvaluta i NOK, og er derfor regnskapsmessig eksponert mot valutasvingninger. Konsernet kjøper i begrenset grad varer i utenlandsk valuta. Konsernets likviditetsrisiko, kredittrisiko og valutarisiko ansees som begrenset.

Operasjonell risiko 
Alle prosesser i verdikjeden er eksponert for operasjonell risiko. Det er særlig innenfor driftsaktiviteter og prosjektgjennomføring operasjonell risiko er størst. Dette kan medføre:

- Skade på ansatte
- Skade på miljø
- Skade på egne eller andres eiendeler

Vi har etablert forsikringsordninger som omfatter alle vesentlige skadetyper. Vi håndterer den operasjonelle risikoen gjennom detaljerte prosedyrer for aktiviteter i samtlige operative enheter og ulike typer beredskapsplaner. Vi har et omfattende system for å registrere og rapportere farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Vi analyserer disse fortløpende for å forebygge og begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre at vi kan følge opp årsakssammenhenger og iverksette nødvendige tiltak.

Regulatorisk risiko
Konsernets virksomhet er underlagt offentlige lover og regler som bl.a. berører helse, miljø og sikkerhet. Enkelte deler av konsernets virksomhet krever også offentlig autorisasjon. Endringer i regulatoriske forhold som gjelder muligheten til eller krav om å kjøpe tjenester fra tredjepart kan videre påvirke virksomheten. Utbygging av ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende infrastruktur er i noe grad regulert av offentlige myndigheter. Endringer i gjeldende lover og regler kan påvirke etterspørselen etter og lønnsomheten til Infrateks tjenester.

Eierstruktur og aksjonærforhold
Selskapets aksjekapital var 319 millioner kroner fordelt på 63 863 224 aksjer ved utgangen av 2011. Aksjekursen var ved inngangen til året 20,80 kroner per aksje mot 20,60 kroner ved årsslutt, noe som tilsvarer en børsverdi på ca.1,3 milliarder kroner per 31. desember 2011.

Største eiere i Infratek ASA ved utgangen av 2011 var Hafslund ASA med 43,3 prosent og Fortum Nordic AB med 33,3 prosent av aksjekapitalen. Styret har fullmakt til å utstede inntil 6 386 322 nye aksjer fram til ordinær generalforsamling våren 2012.

Styrets arbeid
Styret oppfyller allmennaksjelovens krav til kjønnsrepresentasjon. Da andel kvinnelige ansatte i konsernet utgjør under 20 prosent, er det søkt om unntak for kjønnsbalanse blant de ansattes representanter. Styret har vedtatt instruks for eget arbeid og evaluerer sitt arbeid årlig. Det er avholdt 8 fysiske styremøter, samt to ved skriftlig saksbehandling i 2011. Revisjonsutvalget har avholdt 4 møter i løpet av året.

Styret har vedtatt retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 21. oktober 2010 og endringer av 20. oktober 2011. Redegjørelsen dekker kravene i regnskapslovens § 3-3 b.  Disse retningslinjene er å betrakte som en del av årsberetningen.

Konsernene Hafslund og Fortum er nærstående til Infratek ASA og representerer både eiere, kunder og leverandører. Styret er spesielt oppmerksom på denne situasjonen og prinsippene for god foretaksstyring ligger til grunn for styrets arbeid.

Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og varslingsrutiner i henhold til arbeidsmiljøloven. Det er oppnådd enighet om ikke å etablere bedriftsforsamling. Styret er derfor direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen.

Utbytte og disponering av årets resultat
Infratek har som mål å opprettholde et utbyttenivå på 50 prosent eller mer av resultat etter skatt justert for ikke-kontantgenererende poster. Styret forslår et ordinært utbytte for 2011 på kr 1,5 kroner per aksje, som samlet utgjør 95,9 millioner kroner. Utbyttet utgjør 134 prosent av konsernets resultat etter skatt, og forslås utdelt på bakgrunn av konsernets sterke kapitalstruktur.

Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Infratek ASA:

Utsikter for 2012 
Etter disse disponeringene utgjorde Infratek ASAs frie egenkapital 184,7 millioner kroner per 31. desember 2011.

Infratek fortsetter arbeidet med å strukturere konsernets virksomhetsområder og aktiviteter for å synliggjøre kompetanse og tilpasse virksomheten til utviklingen i markedet.

Økt effektivitet i underliggende drift har bedret konsernets konkurransekraft og tildeling av flere strategisk viktige og langsiktige kontrakter har styrket konsernets markedsposisjon.

Markedsutsiktene for Infrateks forretningsområder vurderes som gode. Det er tydelige tegn til økt investeringsnivå blant selskapets kunder og den gode ordretilgangen konsernet opplevde i 2011 forventes å fortsette også inn i neste år.

Det overordnede målet er å befeste Infrateks posisjon i markedet for bygging, drifting og sikring av kritisk infrastruktur basert på lønnsomhet og vekst. Infrateks markedsposisjon og finaniselle stilling gjør at selskapet er godt posisjonert for strukturell vekst. Styret er av den oppfatning at Infratek er godt rustet til å utvikle konsernet videre, både organisk og strukturelt.

Styret har en aktiv rolle i utviklingen av konsernets forretningsstrategi.

 

Styret i Infratek ASA

Oslo, 11. april 2012